Venter på snøens lys
Vi venter på snøen. Det er alt vi gjør disse dagene. Men alt vi får er regn. Regn og mer regn. Innimellom kommer regn med vind, og så enda mer regn. Snø er det kanskje ikke så mange som liker, sier de. Men jeg tror snø er helt vidunderlig – i sin rette tid.
Hvor mange ønsker seg ikke snø til jul? Det er jo noe magisk over det. Men snø som blir til sludd, som blir til is, som blir til regn igjen mens alt er mørkt – det er det ingen som ønsker seg.
For det er dette: Når snøen endelig kommer, i den mørkeste tiden, så kommer lyset tilbake. Ikke mer lys, men lysere. Det lille lyset vi har blir forsterket, gjenbrukt, reflektert av alle de hvite flatene som dekker det mørke og triste. Snøen og kulden gir oss varmen vi trenger – hvor godt er det ikke å komme inn fra kulden, inn i varmen? Å banke snø av skoene, i stedet for leire og søle fra regnværet… Jeg vet hva jeg foretrekker.
Men foreløpig venter vi. På snøen og lyset.
Solens gjensyn og tåkens dans – sett fra luften
Og så – denne dagen – kom det lys. Plutselig sol. Så rart, så uvant, så godt å se den igjen. Lyset som varmer, om enn bare for en kort stund.
Så kom den: tåken. Fremkalt av lyset og varmen fra solen. Etter uker med regn er alt i naturen mettet av fuktighet. Når sola endelig titter fram, varmes jorda opp, og fukten stiger som en fantastisk, dansende tåke. Den demper lyset, skaper skygger, endrer fargene og setter en trolsk stemning over alt.
Da jeg gikk ut med hunden, så jeg det hele. Tåken. Sola var en blek sirkel som trengte seg gjennom skydekket over landskapet. Alt hadde skjedd så fort – for kort tid siden var himmelen klar. Og tåken, eller skyene… de er bevegelige. De flyr over landskapet. Nei, «over» er feil ord – de renner over bakken, som lett vann som følger naturens former. De siver inn i sprekker, vever seg mellom trær og bygninger, glipper nedover skråninger og fortsetter videre med vinden.
Denne gangen hadde jeg en drone med meg. For å virkelig fange dansen fra et annet perspektiv fikk dronen dokumentere hvordan tåken flommet inn over landskapet. Fra bakkenivå er fenomenet vakkert, men fra luften blir det nesten overjordisk.
Å se magien i ventetiden
En hyperlapse video skapes av hundrevis av bilder satt sammen. For å minnes om at selv i desember, mellom alt regnet, finnes det magi. Lyset kommer alltid tilbake – om enn i uventet form, og noen ganger må vi se det fra en ny vinkel for å forstå helheten.
Vi venter fortsatt på snøen. Men i mellomtiden kan vi nyte disse gjensynene med sola – og de trolske øyeblikkene den skaper når den møter naturens tåke, speilet i teknologien som lar oss fly.
Kanskje er det nettopp ventingen som gjør at vi virkelig ser når lyset kommer tilbake. Og kanskje trenger vi noen ganger å se verden fra oven for å sette pris på hva som skjer like for føttene våre.
