På hyttetur i påsken med ny drone og kamera så klør det i fingrene etter å feste noen piksler til bildebrikka. Tross påske glimrer snøen med sitt fravær, og da får man ty til andre metoder. Kursen ble derfor satt mot Hovin og Hovin brygge for å ta noen bilder. Familiens minstemann spurte “HVORFOR” når vi slepte han bort fra hans skjerm på hytta. “Du har jo 1000 bilder der allerede”, sa han. Men for oss som liker å ta bilder vet at et bilde på samme plassen er helt ulikt et annet bilde tatt på akkurat samme stedet fordi lyset var annerledes. Og foto er jo lys så…

Turen ned til brygga gikk som forventet, og jeg fikk noen fine bilder. Jeg fikk utnyttet den økte flytiden til 46 minutter også, når jeg skulle prøve noen av de nye funksjonene i denne dronen. Det er første gang jeg har en drone med zoom(egentlig 2 fast objektiver), og med denne kan man zoome opptil 28 ganger. Da begynner det å ligne noe. Men, digital zoom er bare digital forstørring, på tross av dette ble jeg imponert over zoom bildet jeg tok på veien til hytta. Med zoom kommer også muligheten til å lage noe som kalles dolly zoom hvor man zoomer motsatt retning av det man flyr. Fikk til noe, men det er en teknikk jeg ikke mestrer ennå.

Etter å forlatt brygga (viktig å ikke strekke tålmodigheten til de som er med for langt), kom vi snart til Hovin kirke. Også her har vi vært før og tatt mange bilder, med og uten drone. Også denne gangen hadde jeg lyst til å prøve meg på noen bilder der, men ikke så lenge som på brygga. Der skulle jeg imidlertid ta feil…

Samtidig med oss kom en dame til kirken, trolig for å stelle en grav. Jeg er opptatt av respekt for andre, så jeg spurte pent om det gjorde noe at jeg tok noen bilder av kirken mens hun var tilstede. Det er noen som føler seg overvåket med droner i nærheten, og det er viktig å ta hensyn. Damen var positiv og i begynte å prate litt. Hun kom fra bygda, men snakket kav Oslo dialekt. Før vi grunn kom så langt kom det en bil til, og i den sitter en kar vi kjenner, Sindre Sønstegård. Han er barnebarnet til grunneieren der vi har hytte, og vi har vært på både fjelltur til Bletoppen og huletur til Venlund koppergruve, et gammelt gammelt sted fra den gang hele området var snauhogd for tømmer til fordel for gruvedrift. Sindre spretter ut av bilen og forteller at han skal ringe i kirkeklokkene kl 17:00 og en time fremover. Det er påske. Og det er starten på en interessant og hyggelig opplevelse for oss, og damen vi møtte.

Det viser seg at Gunhild har mye kunnskap om området, og Sindre imponerer meg stort med sin husk og kunnskap om folk og laden i bygda. Når Gunhild spør forteller han om folk som finnes og har godt bort, og de felles kjente de har. Ja, de var vel til og med litt i slekt. Men, så må det ringes i klokken og Sindre forsvinner inn i kirken. Han åpner skoddene slik at klokke lyden skal bære ekstra godt. Jeg monterer fotoapparatet på taket av bilen for å filme og få med lyden av klokkene mens jeg samtidig flyr dronen opp til tårnet og ser inn. Målet var å få se klokkene ringe der inne, men lys og skygge var ikke på vår side, så det gikk ikke. Likevel filmet jeg kirken og området rundt.

Sindre kommer snart ut av kirken og forteller at han skal ringe flere ganger med litt tid imellom. Selv om vi har vært her mange ganger har vi aldri vært inne i kirken, så vi benytter oss av anledning til å få en titt. Jeg tar selvfølgelig med kameraet. Inne i kirken får vi se altertavlen og historien om bildet de fant bak som nå står fremme.

Mens vi er inne i kirken forteller Gunhild at hun har vært organist 2 år i kirken fra den tiden hun utdannet seg til lærer. Vi går opp på galleriet og ser både det nye og gamle orgelet som står der, og xxx får prøve det gamle orgelet etter 50 år. Imponerende at hun klarte det så bra etter så lang tid.

Jeg har aldri sett kirkeklokker før, eller hvordan det ringes. En tur opp i klokketårnet hvor klokkene er fikk jeg mange fine bilder. Rustikk, tykke bjelker, fuglemerker, lys fra utsiden ga en fantastisk stemning. Til slutt måtte jeg gå fordi det var på tide å ringe i klokkene igjen. Angret på at jeg ikke tok med stativet og satte kameraet på timelapse. Det må jeg huske på å be om senere 🙂 Ser for meg fine bilder når klokkene slår.

Nede i “klokker rommet” får vi se på hvordan man ringer i klokkene her, ikke noe fancy elektronikk, men 2 snorer og fysisk kraft. Med 2 klokker hvor den ene skal slå to slag og den andre ett er dette koordinasjon samtidig som det absolutt krever styrke. Jeg fikk prøve å ringe en sekvens, og må si unnskyld for det uryddige partiet, dette er absolutt noe for fagfolk. Godt det er Sindre som “kan sine klokker” som gjør jobben her.

Nansen har vært på gudstjeneste i denne kirken fikk vi vite. Sittende der oppe i klokketårnet med toppen av altertavlen bak krakken forteller Gunhild historien om den gang Nansen var gjest i kirken. Dette var på den tiden hvor damene satt til venstre, og mannfolka til høyre. Det ble lagt merke til når Nansen satte seg på feil side ved siden av damen han hadde fulgt til kirken. Hun kunne også fortelle at Nansen hadde hatt med seg appelsin som var en eksotisk frukt den gangen.

Takk til Gunhild for interessante og lærerike historier, og takk til Sindre for å ta oss inn og vise oss rundt i den fine kirken. Det føltes som om dette var meningen skulle skje, at vi denne dagen traff damen med historier og Sindre med et åpent hjerte til å vise oss den flotte kirken. På påskeaften når påsken ringes inn ble det en høytidelig opplevelse med åndelig mening. God påske Hovin.